Avsluttende utstilling, januar 2018
KUF prosjektet Det Teknosublime har gått fra å handle om den generelle angsten i kombinasjon med fascinasjonen for ny teknologi – til en mer presis fornemmelse av å balansere på grensen mellom undergang og formingen av noe nytt. Dette nye kan være en ny type mennesker, der koblingen mellom menneske og maskin blir utydelig. Mennesket som skaper av teknologi og skapt av teknologi. Dette nye kan også være et samfunn der vi må forholde oss til mange parallelle virkeligheter i stedet for bare en. Et samfunn der tids-erfaringen blir mer kompleks – et samfunn der fysikkens lover ikke lengre kan brukes som eneste gyldige mål. Kategorier vi tidligere har oppfattet som motsetninger vil bli oppløst: menneske/maskin, kunstig/ekte, levende/ikke-levende, virtuell/reell.
Forandringer som skissert her er nødt til å få konsekvenser for livet slik vi kjenner det i dag, men hvilke?
Prosjektet handler fortsatt overordnet om å forstå hvordan ny teknologi forandrer livene våre, men i tillegg også et forsøk på å se i hvilken retning vi beveger oss.
I en tid der forandringene skjer raskere enn vi klarer å ta inn over oss er det viktig å skape rom for å stoppe opp og reflektere. Disse refleksjonene og den kunnskapsproduksjon dette skaper kan bli viktige bidrag når det skal tas valg i forhold til hvilken retning vi skal gå.
Det som interesserer meg mest innenfor disse rammene er virkelighetsbegrepet, og hvordan dette er i endring. Takket være forestillingsevnen har vi drømmer, vi skaper mentale bilder av det vi ikke kan erfare, vi skriver ned og avbilder dette i forskjellige uttrykksformer. Med den digitale kulturen har vi fått uttrykksformer og opplevelser som i stadig større grad utfordrer grensen mellom det faktiske og forestillinger.
Gjennom utviklingen av Virtual-reality teknologi (VR) har vi i tillegg fått en ny måte å interagere med det digitale: ved å bli totalt omsluttet av en visuelle representasjoner med dybde og perspektiv – og med mulighet for selv å påvirke og forandre denne representasjonen. I VR aktiveres hele sanseapparatet. Denne opplevelsen av å være totalt omsluttet kan beskrives som immersiv. 1
“Immersion is a metaphorical term derived from the physical experience of being submerged in water. We seek the same feeling from a psychologically immersive experience that we do from a plunge in the ocean or swimming pool: the sensation of being surrounded by a completely other reality, as different as water is from air, that takes over all of our attention, our whole perceptual apparatus. “
Janet Murray: Hamlet on the Holodeck: The Future of Narrative in Cyberspace.
New York: The Free Press, 1997. pg 98]
Digital kultur er en kultur for det immaterielle. Samtidlig blir dette en materiell kultur når kroppen interagerer med det virtuelle 2 – som det gjør i VR.
Hva skjer med virkelighetsoppfattelsen i dette møtet mellom kropp, det immersive og det immaterielle? Gjennom installasjonen ‘The Digital Twin’ presenterer jeg publikum for noen treffpunkt der det analoge og det digitale møtes.
1 Immersion: Oxford English Dictionary:
1.Dipping or plunging into water or other liquid, and transf. into other things.
2.Absorption in some condition, action, interest, etc
2 Immaterialitet er det kroppslige som ikke kan oppleves via berøring, det fysiske-og derved mentalt uopplevd. Immaterialitet er ikke bundet til noen materie, og immaterialitet er fri for bevissthet. Det er fritt for tankesystemer som kommer fra fysisk erfaring. Den digitale kode er immateriell, fri for båndt til det materielle. (Lyotard 1985) http://www.kunstkritikk.no/kritikk/mennesket-som-grensesnitt/?d=no