Workshop 1: The McLuhan Equation

Workshop uke 44 og 45 -2014; Captains Logg

Bilder fra utstillingen i medielabben:

Video fra Trine, skisse til en større installasjon:

http://vimeo.com/111547456

 

og her er 3 utkast til fysiske arbeider melting_s

 

 

Oversiktsbilde fra lokalet

samletutstilling_s

 

trinesyvonnessmelt_s

Videoarbeid montert slik at det også kan sees fra utsiden

 

utenfra_s

Fra informasjons-skjerm på veggen

skjerminfo_s

 

Dag 10, 6.11

Gjennomgang av workshop og presentasjoner av individuelle arbeider

Fredag møttes vi for å presentere arbeider for hverandre. Vi benyttet anledningen til å henge opp bildene i medie-labbens galleri, slik at andre også kan få se arbeidene. Disse skal henge der et par uker.

Første kvinne ut var Ida. Med utgangspunkt i et tanke-kart, guidet hun oss igjennom sitt resonnement der hun forklarte hvordan teknologien kan bidra til økt empati mellom mennesker. Tankekartet vokste i takt med innspill fra de andre studentene, og Idas innspill var både tankevekkende og interessant. Blandt noen av linkene som ble nevnt er; slaveryfootprint.com og ruby-cup.com.

Av viktige begrep snakke Ida om asmr=lyder som gir fysisk velbehag, fairphone og crowdfunding.

ida_s

 

idaforteller_s

Neste ut var Camilla, som har jobbet med gen-materiale. Som et resultat av en samtale vi hadde hatt tidligere hadde hun begynnt å tenke på hvor mange mennesker som hadde bidratt til akkurat hennes gener. Og for å få klarhet i dette har hun begynt å tegne et kart der forfedre og -mødre er tegnet inn. Foreløpig stopper kartet ved 1700 tallet. I tillegg til tegningen har det også kommet med en tyggegummi og et hårstrå, som en kommentar til vår tids fokus på DNA, og hvordan dette defineres som et sikkert bevis på opphav. Som en videreføring planlegger Camilla å få utført en DNA test, for så å se hva hun kan bruke dette materialet til.camillaforteller_s

 

camillas_dna_s

 

camillasarbeid_s

Neste presentasjon stod Tina for. Hun hadde tatt tak i en ide om at det digitale bildet vi presenteres for gjennom TV er kun ett lag med informasjon, blant mange andre mer eller mindre usynlige lag. Tina’s tekst om arbeidet kan leses i sin helhet her.

tinaforteller_s

Til slutt var det Yvonnes tur til å presentere arbeidet sitt. Tematisk har Yvonne jobbet med naturen som industri. Arbeidet er en direkte kommentar til hvordan store rein-flokker på Finnmarksvidda resulterer i at vegetasjon beites ned og den ikke rekker å vokse opp igjen.

yvonneforteller_s

Foruten studentenes arbeider, viste også Trine 4 nye arbeider, helt eller delvis ferdige. Arbeidene er alle printet på forskjellige materialer i UV printeren. Motivene er alle en utforskning av uttrykk skapt av software, der forskjellige lag av den digitale informasjonen synliggjøres. I tillegg viste hun et utkast til en animasjon, der monolitten som er motivet på en av printene smelter.
trinesbilder_S
trinesmonolitt_s

 

Dag 8 og 9, 4.og 5.11

Disse dagene brukte alle til å gjøre ferdig arbeider til fredag, samt montering av disse.

montering_s

Dag 7, 4.11

Atelier-besøk hos Anders Eiebakke

I dag  har vi vært på atelier-besøk hos Anders Eiebakke, som i mange år har jobbet med drone-teknologi i sitt kunstnerskap. Han startet med å fortelle om sin egen bakgrunn og motivasjon for å jobbe i dette feltet. Og han fortalte om prosessen med å sette seg inn i alt det tekniske som ligger i arbeidet. Vi fikk se mange forskjellige ‘kopter’ versjoner, forskjellige fly og annet utstyr som han bruker. Vi fikk også se video-arbeider og høre om problemstillinger relatert til drone bruk i offentlig rom. I løpet av de to timene vi var på besøk fikk vi også snakket om (blandet mye annet) etiske problemstillinger knyttet til  overvåking, militær bruk av droner, D.I.Y bevegelsen og dronens historie! Her er en link til en artikkel Anders har skrevet om dette; Shoot and Detect, Avoid and Forget

anders_2

 

anders_1

 

 

Dag 6

3.11

Samling med planlegging av gjennomgang på fredag, og hva den enkelte skal presentere og hvor. Trine presenterte en nylig lest artikkel: Dross City; om teknoj-unk, e-waste, og hvordan man kan forholde seg til materialer vi ikke blir kvitt.

Fra  Architectural Design,Special Issue: EcoRedux: Design Remedies for an Ailing Planet, Volume 80, Issue 6, pages 102–109,November/December 2010. “Dross or techno-junk is threatening to take over and consume our cities, as exemplified by the Chinese city of Giuyu, a renowned recipient of electronic and toxic waste. Rather than reject dross as an unwanted and unsightly by-product of urban life, Lydia Kallipoliti invokes a change in approach that calls for the need to engage with techo-excrements, endorsing Slavoj Žižek’s appeal for ‘more artificiality and less nature’.”

Dag 4 og 5

29-30.10

Egenarbeid.

http://htwins.net/scale2/  Denne linken kom fra Yvonne, en animasjon som forsøker å si noe som størrelser i universet.

 

Dag 3

28.10.2014

Seminar med filosof Ørjan Steiro Mortensen

tavle

På bakgrunn i sin MA oppgave: Ting, Tenkning og Teknologi fra Filosofisk Fakultet ved Universitetet på Blindern 2012 var Ørjan invitert til å være seminarleder og gi en innføring i sine studier innen teknologi-filosofi.

På forhånd hadde vi alle lest hans artikkel ‘Tekniske tings ontologiske bestemmelse’, publisert i Filosofisk Supplement 2012.

Ørjan startet med å gi en innføring i sentrale begrep og filosofer knyttet til teksten. Vi startet med menneskets intensjonalitet som ifølge Heidegger er rettet mot handling, og hva vi til en hver tid er i ferd med å gjøre. Deretter en forklaring på Heidegger’s verdens-begrep, forsorg og omsorg, væren og medværen. Vi hørte om natur-ting og bruks-ting. Vi fikk også en innføring i fenomenologi, Leroi-Gourin, Husserl, Hegel og Habermas! Det var mange vanskelige begrep på en gang, men det ble forklart på en tydelig og forståelig måte. Spesielt relevant for oss var tankene rundt hvordan mennesket forholder seg til maskiner kontra verktøy.

Videre snakket vi om hvordan vi lever i et teknologi-drevet kunnskapsparadigme, på den måten at alt vi kjenner til nå forklares av vitenskapens abstrakte forklaringer. Dette har resultert i at vi også oppfatter oss selv og kroppen som en samling funksjoner, som et instrument. Som igjen fører til at vi blir fremmedgjort og verdens-løse. (Heidegger)

Til slutt fikk vi presentert to tenker med motsatt syn på hvordan vi skal forholde oss til denne situasjonen; Simondon og Jaques Ellul. Den ene optimist og den andre pessimist!

Som en avrunding på seminaret diskuterte vi hva som skal være menneskets rolle når vi har overført alle våre oppgaver til maskinene, når maskinene klarer seg uten oss. Vi var innom transhumanisme, teknologiske dystopier og utopier. Etter 3 intense timer var vi alle ganske matte, tilfredse, inspirerte og fulle av forvirrende og oppklarende tanker! Takk til Ørjan for god innsats!

Anbefalt videre studier: Heidegger: ‘Kunstverkets opprinnelse’, Agora nr. 3-4, 2013: Ørjan Steiro Mortensen, Technics and Time 1 «The Fault of Epimetheus» B. Stiegler, filmen «The Ister».

studenter_orjan

Linker fraTina som respons fra dagen:

VIDEO
RSA Animation (The Internet in Society: Empowwering or Censoring Citizens?)
Pholosophy of Technology
TEKST
The Ideology of Free Culture and the Grammar of Sabotage
Pascuinelli: Radical machines og Zizek: Cyberspace (attachment)

Tekst: Man and Machine in the 1960s

 

Dag 2 del 2

28.10.2014

Om Formidlings-situasjoner

Samtale med Marianne Zamecznic

zamecznic

Marianne var invitert på bakgrunn av den gode kuratorjobben hun gjorde for MA2 studentene og «Avgangsutstillingen», på Kunstfag 2013. Der var formidlings-situasjonen i fokus, og den enkelte student arrangerte sitt eget formidlings-opplegg i to faser: en formidlingssituasjon et selv-valg sted og en «avatar» (fortellingen om arbeidet) på KHiO’s galleri.

Siden vi skal lage et formidlings opplegg rundt «The Technosublime» var det nærliggende å snakke med Marianne for å få noen innspill til hvordan vi kan tenke rundt formidlingen av arbeider som mest sannsynlig kommer til å ha forskjellige intensjoner og forskjellig karakter.

Etter å ha satt Marianne inn i workshop og «prosjektet» som helhet, fikk vi høre om noen av tanke rundt fjorårets MA opplegg. Hvordan det -i tråd med tankene innen spekulativ realisme, er mulig å snu en formidlings-situasjon ved å spørre arbeidet hva og hvor det vil, i stedet for å spørre seg selv hvor og hvordan man ser for seg arbeidene sine. Og hvordan man kan se for seg et formidlings opplegg i flere faser: en direkte (‘en-til-en’) formidling ett sted, og så en fiktiv fortelling gjennom representasjoner av den første hendelsen et annet sted. Eller flere steder. Eller flere fortellinger, fiktive eller dokumentariske. Om at alle arbeider har sin egen historie, en tidslinje, og at det er mange måter å fortelle denne på.

Den italienske filosofen Emanuele Severino ble nevnt, spesielt hans tanker om et teknologisk paradis, etter at alle religionskriger er utkjempet og teknologien overtar som vår nye religion.

Forholdet mellom teknologi og kapitalen ble nevnt, og da at mens kapitalen skal tjene penger, skal teknologien utvikle seg og spre seg.

Vi snakket også om alle formene formidling kan anta: bok, magasin, nettsted, foto, app, interessegruppe på FB, skulptur, seminar, workshop, invitasjon av gjestekunstnere,

Marianne snakket om hvor automatisk man ser for seg arbeidene sine i et forutbestemt og tradisjonell situasjon, i som i et galleri eller museum. Og hvordan man gjennom å endre begrepene i forhold til dette kan endre tanke-sett. Heretter sier vi ikke utstilling, men formidlings-situasjon! Og vi er oppmerksom på hver gang vi bruker begrepet ‘prosjekt’, da dette er et ullent begrep som kan begrense oss i å tenke konkret gjennomføring av arbeidet.

Jeg ønsker at formidlingen skal generere en form for feedback, og at denne skal føre til at prosjektet tas videre i en elle annen form. Kanskje et konsept der man overfører teknologiens egenskaper med å spre seg til områder den ikke var ment for, og til å spre seg som et virus. Dette ble diskutert og vi fikk noen ideer på bordet. En av studentene kjenner en «nerd» som bruker all sin tid på å lage tekniske ting som er ubrukelige, eller unyttige og som stort sett ingen får se. Hva med å lage en utstilling av hans arbeider? Og hvordan kan vi legge til rette for at andre i samme situasjon får lyst til å vise sine arbeider? Og finne fora der dette samles?

Vi snakket om å feile, om å lage ting som ikke fungerer, om å bevisst lage noe som ingen vil ha. I forbindelse med at Trine sitter på mengder av prøver, modeller og tester fra egne lærings-prossesser innen 3D print og 3d scanning diskuterte vi også hvordan denne type arbeider kan synliggjøres. Og den kunnskapen prosessene har generert, hvordan kan den formidles? Vi kom inn på Geocaching, og fikk ideen om å sette ut disse prøvene, og be om tilbakemelding fra den som finner det om arbeidets videre liv. I etterkant har Trine også tenkt at hver prøve kan få sin historie skrevet på nettet, slik at den registrerte bruker kan gå å finne denne informasjonen. Kanskje man inviterer en arbeidsplass til å delta? Eller en skole? Det utvidede utsmykkingsbegrepet?

En av studentene fortalte om en interessegruppe på FB som på få år hadde fått et enormt antall følgere, og vi snakket om hvordan vi kunne lage en egen selvdrevne gruppe, som en formidlings situasjon, eller som et sted for å generere noe feedback på bestemte tema for eksempel.

Trine introduserte igjen begrepet xenoarkelogi, og foreslår dette som en arbeidstittel. Det viser til vitenskap og det åpner opp for fiktive fortellinger. Og siden det stammer fra Sci-fi genren er teknologien tilstede også. Overordnet kaller vi ‘prosjektet’ «Postkort fra framtiden», foreløpig!

Dette var en veldig spennende og inspirerende samtale!

Dag 2, del 1

28.10.2014

Første del av denne dagen ble brukt til presentasjon av ideer for hva som skal lages.

Trine presenterte foreløpig arbeidstittel for arbeider som skal lages: ‘Postcards from the future’

Vi tok også en nærmere kikk på begrepet Xenoarkeologi, som en mulig beskrivelse på de enkelte arbeidene som vil bli generert gjennom prosjektperioden.

Vi ble enige om at alle skal forsøke å lage noe som kan presenteres fredag den 7.11, i medielabben.

Trine viste noen skisser på hva hun jobber med akkurat nå: En serie med monolitter hentet fra Arthur Clarkes ‘2001 en romodyssee’. Monolittene som form er tatt inn i 3d software, og skal animeres slik at det ser ut som de smeltes. Så får tiden vise hva dette blir til!

 

Dag 1

27.10.2014

Trines gjennomgang

Endelig i gang! Av 5 påmeldte møtte 2, begge fra K&H. En fra K&H ble med uanmeldt, og en tidligere student samt en verksmester var på forhånd invitert til å delta. Så gruppen teller likevel 5, alle kvinner.

Som en intro til workshopen fortalte Trine om hvordan KU fungerer for skolens faglige ansatte, og spesifikt om prosjektet The Technosublime som har fått KU støtte våren 2014. Denne workshopen er den første av 3 som skal gjennomføres innen 1,5 år.

Workshop 1 tar for seg teknologi som form (teknologiens vesen og som fenomen), Workshop 2 tar for seg teknologien som materie (maskinen) og Workshop 3 tar for seg teknologi som etikk (framtiden).

KU prosjektet The Technosublime tar utgangspunkt i Trines egne interesser innen felt som teknologi som fenomen, skiftene forestillinger om naturen og menneskets plass i dette.

Derfor startet vi workshopen med at Trine introduserte studentene til de mest sentrale begrepen hun jobber med og relevante begrep hun ønsker å jobbe mer med i denne perioden. Det ble også gitt en kort innføring i forhistorien: om polaroidkamera, walkman, Tjernobyl og Arne Ness. Og om å stryke i matte, og valget mellom filosofi eller kunst.

Det mest sentrale begrepet i The Technosublime er Next Nature, eller teknologien forstått som vår nye natur; som bærer av metaforer, ideologier, forestillinger, drømmer og begjær. Det sublime i teknologien. Og mennesket som en organisme som må lære seg å interagere med den.

Teknologibegrepet skal i dette arbeidet forstås ut fra et filosofisk perspektiv. Teknologien som fenomen og teknologiens vesen skal undersøkes. The Technosublime påstår at teknologien er den faktor som styrer vår virkelighetsoppfattelse mest i vår samtid, og begrunner dermed viktigheten av å se nærmere på dette.

I tillegg til Next Nature, skal The Technosublime undersøke relevansen av Spekulativ Realisme når teknologibegrepet skal under lupen, og dette igjen knyttes til dybdeøkologi. Begge retningene flytter mennesket fra verdens sentrum til samme nivå som resten av jordens bestanddeler. Dette kan muligens være med på å se miljøspørsmål i et annet perspektiv.

Begrepene ‘Technological Extrapolation’, The Antropocene ble belyst, og knyttes opp mot prosjektes retning til miljø spørsmål, samt spekuleringer rundt hvordan framtiden vil se ut og hva vi kan gjøre for å påvirke denne. I den forbindelse knyttes også filosofen Marshal McLuhan opp mot prosjektet, gjennom hans utsagn «The medium is the message». Med dette mener han at det er ikke den spesifikke nye teknologiens funksjoner som er av interesse, men de konsekvensene menneskets bruk av denne vil få på samfunnet – på sikt. McLuhan skriver i sitt hovedverk ‘Understanding Media’ at nøkkelen for å forutse forandringer i samtiden er ved å gjenkjenne bestemte typer av forandringer mens de pågår. En forandring i bestemte mønster, forandring i tempo, forandring i tankesett og holdninger. Og for å kunne vurdere konsekvensene av ny teknologi foreslår han 4 spørsmål man bør stille seg:

“What does it extend?” Hva forlenges?

“What does it make obsolete?” Hva blir overflødig?

“What is retrieved?” Hva vinnes?

“What does the technology reverse into if it is over-extended?” Hva skjer hvis teknologien tas vekk?

Ut over det å samle relevante teorier skal det også lages kunstneriske arbeider. I hvilke format disse skal framstå er helt åpent, det samme er hvordan dette skal formidles. Det å finne riktig formidling av arbeidet er en del av prosjektets målsetninger.

For å ha et utgangspunkt for arbeider skal Trine fortsette å jobbe med sine undersøkelser innen digitalisering av fysisk materie. Metoder som 3d scanning og fotogrammetri skal brukes. Den digitale informasjon dette generer skal bearbeides, og tas videre enten gjennom 3D printing eller digital-print på skolens UV printer.

Dette arbeidet bærer i seg en rekke spørsmål knyttet til selve arbeidsprosessen. Begrep som simulakra/representasjon/modell (Baudrillard), map/terriory relasjon (Korzybski, Magritte), ultrathin og objectile (Duchamp/Deleuze) og mimesis (Adorno) oppleves alle relevante og vil belyses ytterligere i løpet av arbeidsperioden.

Et annet begrep det skal jobbes med er hentet fra en av Spekulativ Realisme bevegelsens forsvarere, Timothy Morton; The Hyperobject. Mortons definisjon av Hyperobjekt vil være styrende når det skal bestemmes hva som skal digitaliseres.

Studentene ble også presentert for den kanadiske kunstneren Nicolas Baier, og hans arbeider ‘Reminiscence’. Dette er en serie foto der kunstneren har jobbet sammen med vitenskapsfolk for å framstille visualiseringer av kosmos før ‘The Big Bang’, altså jorden tilstand før den materialiserte seg. Baier formidler her noe u-sansbart, noe noen aldri har sett, og noe som aldri heller kan verifiseres. Et inspirerende og befriende arbeid. Det gir også assosiasjoner til Mathew Barney, og hans arbeid Crewmaster, som Barney selv sier handler om den første fase i et forsters liv, før det bestemmes hvilket kjønn barnet blir.

 

Link fra Yvonne som respons på presentasjonen: http://www.theoceancleanup.com/blog.html

Advertisements